Igår fikk jeg endelig følge på landeveien. FOCK stilte med 3 mann på turen rundt om Klæbu. Som enslig Shangla rytter
  forventet jeg å bli rykket i senk. Men selv om Nilstad tok første Intergiro-spurten, hadde jeg en viss kontroll over
  feltet og tok med et saftig rykk dagens eneste fjellovergang og spurtet greitt inn til seier på Intergiro nr 2. Rakk
  såvidt å dytte i meg litt pasta før det var klart for O-teknisk. Først 3,2km med min. start og påfølgende jaktstart
  på snaue 2 km. Litt sløv med påmelding så havnet i pulje 2. Vant den greit, men hadde halvminuttet dårligere tid enn
  Lars og Rune i pulje 1.kart. Har også oppdatert Diagrammene

  Som allerede nevnt, en manndomsprøve. Spøregn, blixtar och dunderbrak. men skal man bli god er det bare å legge været
  tilside og konse om kart og kompass. Terrenget skulle være nyyydelig, men da vi sleit med å finne startet var det en
  del kravling gjennom diverse grøntfelt og steinrøyser. Terrenget var nok noe av det mest krevende jeg har vært borti
  noe som best kan beskrives ved at treneren til noen av verdens beste natt-orienterere var redd han skulle miste et par
  mann om de knuste kompasset eller mistet lyset. Selv sleit jeg allerede på vei til 1. Kom aldri inn på kartet og litt flaks
  at jeg så en annen lykt på posten. Så gikk det strålende helt til 6.post der jeg ble passert av hele feltet. Bet med fast
  og fikk merke tempoet som gjelder... Beholdt kontrollen og leste meg fort inn når de andre bommet. Kanonkul!!kart.

  Etter snart 2 mnd intervall-tørke kunne jeg i ettermiddag endelig begynne å kjempe meg oppover bakkene mot Estenstad
  hytta. Den planlagte morgenøkten ble kuttet ned til tøying pga litt stivhet på baksiden av lårene, så terskelen for å
  avbryte økten var lav. Startet litt lungn og var ca 20 sek bak normalen på 1.draget. Senket dette til 10 på de 2 neste,
  men kjente det lugget litt på slutten av 3.draget og avbrøt der og da. Ingen vits å gjøre vondt værre nå som Jukola
  formen er på vei

  Etter mageoperasjonen i oktober ble det noen måneder med langdistansekne som ikke ga seg før etter spaniasamlingen i
  februar/mars. Fikk trent bra en måneds tid fam mot testløpene i Sandnes, bare avbrutt av litt sykdom mot slutten av
  påsken. Så på klassisken i Sandnes trakk hamstringene seg sammen og har ikke villet slippe før nå. (henger fortsatt
  litt igjen)